Etter forrige innlegg "Ryddighet - en tidstyv?" regner jeg med at du er enige med meg om at det å rydde der og da, er det smarteste. Og at det har du tid til. Det tar 2 minutter ekstra.
For at jeg skal forstå de som ikke får til dette med å rydde og ha det ryddig, måtte jeg få litt hjelp av "litteraturen". Noe av det fant jeg i boken "Ditt ryddige jeg" skrevet av den profesjonelle ryddekonsulenten Julie Morgenstern. Hun er amerikansk. Selvfølgelig. Hvor ellers i verden går det an å leve av å være ryddekonsulent?
Hun deler inn årsakene til rot inn i 3 nivåer.
1. Tekniske feil.
Som kan være at tingen du skal rydde ikke har noe hjem. Det finnes ikke èn plass til den. Eller at hjemmet til tingen er tungvint plassert. Må den opp på loftet hver gang den skal ryddes? Har du flere ting enn det er plass til? Da blir det vanskelig å holde orden.
Kanskje du har prøvd å lage et system men som er for komplisert og vanskelig å finne igjen i? Noen har også en filosofi at når en ting er ute av syne er den også ute av sinn. Da er skuffen eller skapet grei å ha, men hvor var det du la det hen?
2. Den ytre virkeligheten
Her nevner hun hindringer som for stor total arbeidsbyrde, "snill pike" syndromet - du sier aldri nei, at du er midt i store endringsprosesser som f.eks. flytting, eksamen, blir foreldre m.m. Du har ikke samarbeidsvillige partnere som din egen familie eller kollegaer. Som den siste ytre virkelighet nevner hun begrenset plass.
3. Psykologiske hindringer (som m o p p e g u r i synes er den mest spennende av de 3 nivåene)
* Folk som kjemper med at det alltid er rotete, har et behov for å eie mye og like å omgi seg med masser av ting. Kanskje er de samlere? De kan forbinde mengder av ting med behag, trygghet og identitet. De eller nære slektninger kan ha opplevd mangel på ting og hamstringen kan komme derfra, eller det kan være tegn på en barndom preget av forsakelser og tomhet.
* Kaosets seierherre trives med utfordringen det er å lage flotte systemer for så å avvikle de igjen i jakten på noe bedre.
* Uklare mål og prioriteringer. Du tar på deg for mye og føler deg dratt i alle retninger og greier av den grunn ikke å følge noe system.
* Behov for å trekke seg tilbake. Noen mennesker bruker rotet sitt som et beskyttende skjold, en barriere mellom deg selv og verden utenfor. Når kaoset er så ille at du ikke slipper noen inn, bør du overveie om rotet ditt er blitt din hemmelige hjelper i å holde deg tilbake.
* Frykt for å bli mindre kreativ. Du er redd for at systemer for å holde orden vil gjøre deg mindre kreativ.
* Mistrivsel. Du har ikke tatt deg bryet med "å lande" fordi du lengter bort og du orker ikke å starte med å lage systemer.
* Sentimental binding. Du har vansker med å kvitte deg med ting fordi de betyr enormt mye for deg. Tror du.
* Behov for fullkommenhet. Du venter med å rydde til du får tid til å gjøre jobben fullt og helt. Dermed blir det heller aldri gjort.
Noen som kjenner seg igjen i noe?
Det med å rydde sitter mest inne i våre hoder mener jeg. Selvfølgelig er det noen fysiske begrensninger som er med og bestemmer, men jeg mener at orden i kaoset er mulig. Men at det kanskje må læres. En må gjennom endringsprosesser som det så vakkert heter.
Jeg ser at lesertallene etter forrige innlegg om rydding går ned, så dette blir det siste innlegg om rydding i denne omgang...
Ønsker dere istedet en god og ryddig morsdag og fastelaven i dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar